Mål og motivasjon. Temaene er alltid oppe i løpet av kursperioden, og enkelte ganger holder både jeg og deltakerne mine på å kaste opp av å høre på, eller jobbe med klisjeer og ideer rundt disse temaene. Spesielt når man er litt lei og kjemper mot lysten til å bare gi opp. Irriterende nok er det et er nettopp da det er viktigst å jobbe med dette.

Noen ganger lar vi det “skure og gå”. Vi går på kurs, og det går jo sånn passe greit. Ikke er vi særlig keen på å skrive, og kanskje synes vi at målet  er alt for langt unna. Det krever sin mann / kvinne å holde det gående da.

På forrige ukes kurskveld gjennomgikk vi SMART modellen. Vi hadde en runde der alle deltakerne fikk sette ord på sine mål, og det var her jeg stoppet spesielt opp med en av dem. Jeg har fått lov å dele hennes historie med dere.

Å nå målet kan kreve sin mann / kvinne. Kanskje må man av og til jobbe enda mer målrettet for å holde på motivasjonen?

Hva er SMART modellen?

Smart modellen er å sette seg mål som man faktisk har en mulighet til å  oppnå. Målet skal da være:

  • Spesifikt – F. eks. 5 kilo.
  • Målbart – At man kan måle resultater underveis..
  • Akseptabelt – At alt skal ligge til rette for at man klarer det.
  • Realistisk – At målet må passe inn i livsstil og levemåte.
  • Tidfestet – At man setter seg en dato eller tenker gjennom hvor lang tid man vil bruke.

Les også: Sett deg SMARTE mål og ulike faser i en endringsprosess.

Vi var godt i gang med runden, og det var Astrid sin tur å formulere seg med tanke på SMART modellen. Denne damen, som nå er pensjonert, har gått noen kurs tidligere og falt tilbake med jevne mellomrom. Hun var derfor svært negativ til seg selv da hun satte i gang å reflektere.

“Jeg skulle jo gjerne ha gått ned 20 kilo… Men det vet at jeg ikke klarer. Jeg har jo prøvd før, og det går jo så sakte. Og jeg kjenner meg selv, jeg får det nok ikke til likevel. Jeg vet ikke hva jeg skal sette som mål, jeg!”

Det er ikke rart man blir sliten av å tenke på alle trappetrinnene samtidig!

Astrid har strevd mye med overvekt i sin voksne alder, og hun så både oppgitt og trist ut da hun hadde uttrykt sine tanker. Alder og vekthistorie ville nok ikke spille på lag med henne. I tillegg kunne hun fortelle om smerter i ledd, slik at så mye aktivitet kunne hun ikke få til for å få fart på kiloene.

Jeg så på henne med empati og respekt, og tenkte at jeg måtte forsøke å hjelpe henne til å tenke i litt annet perspektiv, og muligens heller ta et “trappetrinn”  i stedet for å gape over hele trappen på en gang.

“Det høres ut som du har bestemt deg for at du ikke kommer til å klare det. Du er ikke så grei mot deg selv, kjære deg.  Hva med å sette deg et litt lavere mål – over et langt tipsperspektiv? For eksempel 10 kilo?”

Kanskje passer det av og til bedre å ta et mindre skritt av gangen?

Astrid så egentlig litt lettet ut når jeg sa dette til henne. Hun hadde allerede formidlet at hun måtte gå på kurs lenge. Tidligere hadde hun gjerne gitt opp og droppet ut før hun nærmet seg målet sitt, fordi det gikk så sent – og fordi livet bød på for mange utfordrende situasjoner. Så gikk hun gjerne opp noen kilo før hun kom tilbake på kurs, for å starte helt på nytt igjen.

“Når tenker du at du kan komme i mål med minus 10 kilo, ut fra din erfaring og livssituasjon?, spurte jeg henne. Det så ut som hun skjemtes da hun sa, med litt latter i stemmen: “Kanskje neste sommer?” Jeg lyste opp i et smil, og roset henne for målet hun hadde satt seg. “Så bra! Da blir det ca. 0,2 kg per uke. Høres ikke det overkommelig ut?”  Og jo.. hun var enig i det”.

Der snudde vi. Fra å være oppgitt, negativ, ha en slags “la det skure og gå holdning” og tenke at dette klarer jeg ikke.. til å tenke at der finnes muligheter. Fordi vi brukte SMART modellen.

Et spesifikt, målbart, akseptabelt og realistisk mål ut i fra Astrid sine egne forutsetninger. Det finnes ikke en lik oppskrift for alle, men alle kan lage sin egen.

Ofte vet vi også at langtidsheving kan ha det aller beste resultatet! Selv om det er langt fra heving Astrid skal til med nå, men dere skjønner hva jeg mener.

Et tidsperspektiv passer nødvendigvis ikke for alle…

Ved å bruke SMART modellen kan du jobbe enda mer målrettet mot det du ønsker å oppnå. Kanskje unngår du å skuffe deg selv når du tar i betraktning hva som er realistisk for akkurat deg? Kanskje tar det lengre tid enn planlagt, men fordelen er at man også lærer mer på veien.

I løpet av høsten skal vi evaluere. Astrid og jeg skal hente frem denne modellen igjen, og se litt på hvordan vi ligger an. Kan vi endre på noe? Kan vi formulere om målet? Trenger vi lengre eller kortere tid?

Vi skal komme i mål! Astrid har vist at dette vil hun, for hun gikk rett hjem etter oppfordring fra meg, og meldte seg på nytt kurs samme kveld.

Det er lettere sammen!

Hilsen Charlotte



Legg gjerne igjen en kommentar: