“Jeg jobber best under press”, hører jeg mange si. Dette kan gjelde med tanke på å lese til eksamen, gjøre ferdig et prosjekt eller f.eks, som i min verden, brette klærne som har ligget noen dager på stolen i stuen, og som ikke har kommet lengre enn nettopp dit. Helt til noen melder sin ankomst, for da forsøker jeg å brette unna – slik at det ser noenlunde ok ut hjemme før vi skal hygge oss i sofakroken med kaffe. Det er liksom ikke samme kosen når det ligger en haug med nyvaskede truser i kroken, mens stearinlysene blafrer på bordet ved siden av. Skippertak, kan vi vel også kalle det.

Ofte, når det kommer til livsstilsendring, kan man også ty til den samme “teknikken”. Man holder gjerne ut, lar det skure og gå. Kiloene kryper på, og man kjenner at man kanskje burde melde seg på et kurs for å få hjelp til å ta tak i utfordringen med helsen. Helt til man ikke klarer å kneppe igjen knappen på favorittjeansen, eller til at man sliter med å leke med barna pga at vekten har gått opp.

Auch! Når man ikke lenger får igjen øverste knapp i buksen…

En kurslederkollega i Nord, Ingrid Jansen, la i forrige uke ut et bilde som listet opp alle slags unnskyldninger man kan komme på for å utsette som jobb med å ta tak i helsen. Hun hadde funnet dette i et ukeblad, og fant det treffende å dele på sin kurslederside. Jeg skal nå trekke ut noen av disse punktene, som jeg selv også har brukt noen ganger – og som jeg vet at mange av mine deltakere har brukt. Som oftest angrer man på valget etterpå.. for man lager jo bare en ekstra byrde til seg selv.

Jeg skal bare vente til mandag

Klassikeren. Denne er så velbrukt at den nesten kan sammenlignes med “ULV ULV”. Man bruker den så ofte at den nesten ikke betyr noe lenger. Mange begynner så fint mandagen, men ryker utpå når det nærmer seg torsdag igjen. Og så går det fire dager før det er mandag igjen, og vinninga gikk opp i spinninga. Minst! Og du? Jeg har også vært der. Det går an å jobbe – også med denne!

Jeg begynner på mandag!

Jeg skal bare vente til etter ferien

Ferie er forbundet med for mange all inclusive, god mat, spise ute, late seg og kanskje drikke litt mer vin enn man pleier. Og når man drikker vin, kommer også gjerne chillinøttene frem. Man skal kose seg i ferien! En venninne av meg dro på cruiseferie sammen med mannen sin og barna sine. Det var myyye god mat, for å si det mildt. Late deilige dager på solsenga, imens barna var med på organiserte aktiviteter ombord. No worries. Men da de kom hjem til Norge igjen, ble det lattermildt den dagen mannen hennes skulle ta på seg arbeidsklærne igjen. for det ble svært utfordrende å få på seg buksen. Sitat min venninne: “Shortsen – som var for stor når han gikk ombord i skipet, fikk han ikke på seg 5 dager etterpå”. I løpet av den uken gikk han opp 5 kg.

Totalt la han på seg 9,8 kilo på 4 uker. Og jeg tuller ikke! Det skal være sagt at dette er en mann som er i bevegelse omtrent hele døgnet til vanlig, slik at her var det både endring i aktivitetsnivå og i matinntak. Han har omsider kommet på plass igjen vektmessig, men det kom ikke helt gratis for ham heller. Å gå opp 10 kilo krever ca to Roede-kurs for å ordne opp i.

Cruise og All inclusive KAN bli både tungt og dyrt.

Jeg skal bare vente til etter bursdagen

Bursdager feires stort sett gjennom hele året. Man har sin egen, sine familiemedlemmers, venners og kollegers. Ofte har man noen datoer i løpet av året, som man ser frem til med stor glede. Kanskje er jeg invitert til temaparty til et venne par som skal feire felles 40-årsdag, det blir servert mat og det er fri bar. Jeg kjenner at jeg kanskje burde ha kommet i gang lenge før denne festen, men synes at det ikke passer å begynne på Roede-kurs når jeg vet at jeg skal på denne festen om fire uker. Det er liksom litt pinlig å stille opp der uten å drikke meg “godt i gassen” og ikke minst å måtte sitte og pirke i kakene. Så jeg venter, og jeg koser meg. Helt frem til bursdagen er over, og det kommer en ny invitasjon.

Må nesten vente til etter festen..

Jeg skal bare vente til barna blir litt større

Småbarnstiden er en travel tid. Det er nattevåk, innarbeiding av rutiner, henting og bringing til barnehage, foreldremøter, og og you name it. Det er støv i krokene og spagetti-rester i vinduskarmene. Vaskemaskin og tørketrommel går i 100 km i timen, og man kan bare glemme å sove lenge på en stund – puh. Man kan jo bli helt kokko av å tenke på alt. Man velger derfor ikke å prioritere seg selv, men tenker at Roede-kurs må vente til overskuddet er tilbake. Man skal jo tross alt holde hodet over vannet også er det jo litt deilig med sjokoladeskålen som man sniker frem etter at man har sunget nattasang til poden.

Full rulle!

Uansett hvilke unnskyldninger eller forklaringer vi velger å bruke for å utsette noe vi ikke gleder oss til å starte på, så gjør vi nok oss selv en bjørnetjeneste. Som for meg selv, som må hive meg rundt og brette klær og feie under teppet når jeg plutselig får besøk i en også for meg, ganske så kaotisk tidsklemme verden – selv om mine barn nå er blitt store. Det hoper seg opp i skuffer og skap, men dette er jo ikke fullt så synlig som det som man kan se på overflaten.

Jeg er enig i at effektiviteten stiger betraktelig under press, men når det kommer til kroppen vår, så må det også tas hensyn til helsen. Da er det lurt å ta grep før det er for sent, og man blir syk. Energien, overskuddet og motivasjonen kommer ofte først når man har satt i gang, og det skjer ting i kropp og sinn som gjør at man kan kjenne på mestringsfølelse. Så som en kjent Yngvar Andersen pleier å si – så er det bare å gjøre det-. “Berre gjer da”.

Bente, en av mine deltakere som nå nærmer seg minus 20 kilo. Hun angrer ikke på at hun satte i gang!

Jeg skal ikke være en belærende blære – selv takler jeg slike personer ganske så dårlig. Jeg håper at jeg er god på å formidle at jeg selv har gått i de aller fleste fellene jeg skriver om i bloggen min, og at jeg forsøker å se på det hele med “glimt i pennen”.  Jeg kjente meg sånn igjen i de aller fleste punktene som sto listet opp i ukebladet, at jeg bare måtte skrive noe om dette. For jeg er der jeg også. Kanskje ikke lengre med tanke på livsstilsendring, for der har jeg gjort jobben.. men med tanke på ganske mange andre ting som jeg har en tendens til å utsette i livet mitt.

Men om du som meg,  er en av de som har en tendens til å utsette så er det aldri for sent å starte. Du kan faktisk sette i gang AKKURAT NÅ!

Hilsen Charlotte

 

 



Legg gjerne igjen en kommentar: