Se min kjole
“Å, så mange fine kjoler du har snopet deg, Charlotte!”, skrev en venninne på snappen hun sendte meg her om dagen. Som vanlig, sendte jeg en “God morgen – snap” til de mest ivrige snappevenninnene mine. Det er hyggelig å både sende og motta en liten hilsen før man skal ut i verden og gjøre sine oppgaver, syns jeg.
Hei mine venner! Snapchat er en fin måte å sende en hilsen til venner og familie, både morgen og kveld – fra sofaen eller fjellet.
Da jeg var ung og lovende, med andre ord under 20, var jeg en klassisk guttejente. Kombinasjonen slakk joggebukse og boots var gjerne antrekket enkelte dager på ungdomsskolen.
Kjole gikk ikke så ofte i, men det kunne forekomme i enkelte selskaper. Jeg husker derfor svært godt den første gangen jeg fikk en hverdags-kjole i 18-års gave av min bror og hans daværende. Jeg hadde allerede da jobbet mot kiloene i noen år.
Overraskelsen var stor da jeg tok på meg den nye lys beige, blomstrete kjolen. Jeg følte meg så fin! Og den satt så fint på! Det er et øyeblikk jeg aldri glemmer.
Det tar lang tid å endre et “overvektig gutte-jente-hode” til å forstå at man gjerne kan kle seg i en fin kjole og faktisk komme mye bedre ut av det. Hodet henger ikke alltid med i prosessen, det kan jeg skrive under på den dag i dag.
Hverdagskjolene, slik de ser ut i dag.
Jeg har hatt, og har fremdeles svært mange begrensende tanker om meg selv, noe som jeg også skrev litt om i et av mine første blogginnlegg. Tanker som sier at jeg ikke er verdt noe. At jeg ikke kan gå kledd slik eller så. Eller at noen skuler på meg dersom jeg nyter en is i solen – fordi tjukke mennesker som meg ikke burde spise slikt,
Les også innlegget: “Bagasjesjekken”
Og jeg vet.. at jeg dessverre ikke er alene om å ha slike tanker. De aller fleste av oss, har i større eller mindre grad, litt av dette.
Se min kjole!
Det er da jeg henter frem “Se min kjole – trikset!”. Om morgenen når jeg står opp, og solen skinner.. så møter jeg som alle andre, et skrukkete morgentryne i speilet. I natura, ganske så vanlig, med buler og håndtak, slik man ofte har. Fikse og trikse litt må til. Innimellom vekking av gutter og andre morgenritualer tryller jeg frem en litt vakrere utgave av meg selv, i kjole og sko som passer til. Voila!
Les også blogginnlegget: Pumps it is!
Å gjøre hverdagen om til en fest.
En kjole kan gjøre en forskjell på dagen min – bare jeg tør å ta den på. Vi snakker ikke ballkjole her altså, men vanlige sommerkjoler. Fortsatt kan jeg ta en catwalk foran speilet hjemme, og “styggen på ryggen” forteller meg at jeg bare kan glemme det. “Du er ikke fin uansett”. Men så titter jeg ned på kjolen min, som faktisk er fin, og som får meg til å se sommerlig – ja “lett på tå” ut. Da glemmer jeg litt det som “styggen” ville fortelle meg.
Det hender at folk spør om hvorfor jeg har pyntet meg, eller om jeg skal på fest. Men vet du hva? Jeg trenger ikke gå på fest for å ha en kjole på. Jeg bruker kjolen for å føle meg vakker og kvinnelig, på tross av fastgrodde tankemønstre som kjemper om plassen blant de negative tankene som av og til dominerer i toppetasjen.
Jeg gjør derfor hverdagen om til en fest, jeg. Så kan jeg bruke kjole så ofte som jeg selv vil, selv om det kanskje ser ut som jeg skal på “PARTYYYY”. Da blir den lyse årstiden enda lysere – både på den ene og den andre måten!
Today I choose to be happy!
hilsen fra Charlotte
