A-menneske som jeg er, har jeg en tendens til å våkne tidlig. Spesielt i helgene, da kan jeg være lys våken klokken 07:00, og klar for en ny dag. Ofte sitter jeg mange timer på morgenkvisten med pysj, kaffe og pledd – og jobber med min blogg eller bare “daffer på nett”.

Som vanlig satt jeg slik i helgen. Jeg scrollet meg gjennom nettavisene som jeg pleier å “stikke” innom: Fanaposten, Bergensavisen, Fjordenes Tidende, Bergens Tidende og selvsagt riksavisene VG og Dagbladet. Med mye tid igjen av dagen, tok jeg også turen innom NRK og TV2 denne morgenen. Og der falt mitt neste blogginnlegg ned i hodet på meg, da denne overskriften lyste imot meg på TV2.no:  Ser ut som størrelse Medium –  men passer ikke XL i kjedebutikkene

Prototypen?

Innslaget omhandlet MinMote-journalist Elise Alexandra Årnes Gulbrandsen (25), som både føler seg som – og ser ut som en størrelse medium. Men når hun skal prøve klær, passer hun ofte ikke inn i de største størrelsene hos kjedebutikkene.

Jeg leser og kjenner at det knyter seg i magen. Gjenkjennelsesfaktoren er enorm, og følelsene knyttet til problemstillingen kommer krypende innover meg når jeg leser og ser innslaget til kaffen denne morgenen. Videre leser jeg:

“Jorunn Sundgot-Borgen er professor ved Norges Idrettshøgskole og ekspert på spiseforstyrrelser. Hun forteller om kleskjeder som bevisst ikke ønsker at kvinner over størrelse 34 eller 36 skal bære deres tøy.”

Ikke det, nei?

Ka farsken?  Visst kjente jeg meg igjen i den første delen av saken, men jeg får meg en kalddusj når jeg leser hva Jorunn-Sundgot Borgen poengterer. Er ikke jeg GOD NOK til å bære klær fra kjedene som finnes der jeg pleier å handle?

Jeg kjenner at jeg blir irritert og muggen, men som en tidligere overvektig kvinne – kjenner jeg også at jeg svelger. Noen kameler har jo funnet veien inn i systemet gjennom erfaringene knyttet til de ekstra kiloene opp gjennom årene. Stigmatisering av overvektige, og dårlig service – kjenner jo mange av oss til i den sammenhengen. Svelge unna. Være hyggelig.

Men akkurat i denne saken, kjenner jeg at kamelføttene fortsatt stikker ut gjennom neseborrene mine. Jeg klarer liksom ikke helt å svelge denne gangen, uten å gi problemstillingen ørlite oppmerksomhet gjennom bloggen min.

Vi finnes i alle fasonger og de aller fleste av oss er ganske så A4. Da skulle man vel ikke trenge å gå i spesialbutikker?

Kjære kleskjeder! Det er enormt mange av oss kvinner som er friske, sunne og flotte – selv om vi ikke har ultra-smal midje og lange slanke ben. Vi finnes i alle fasonger og størrelser, vi er ressurssterke og vi kan shopping. Når vi kommer inn på en butikk og vet at vi er HELT NORMALE med tanke på størrelse og vekt – så forventer vi også at tøyet skal passe.

Hvis jeg ikke passer inn i størrelse LARGE neste gang jeg skal shoppe, så kommer jeg heller ikke tilbake og handler hos dere. Jeg er svært glad i å shoppe, og kan glatt legge igjen noen tusenlapper når jeg først er i mood. Jeg – og mange andre med meg!

Da bruker jeg pengene mine en annen plass, jeg!

Hvis ikke jeg er god nok for deg – så er selvsagt ikke du god nok for meg heller.

Neste gang gjør jeg som Vivian (Julia Roberts) i Pretty Woman: Jeg stikker nesen min innom ETTER at jeg har shoppet ferdig hos de butikkene som finner meg GOD NOK til å bære deres plagg, fullpakket med handleposer. Deretter sender jeg de et “What ever – blikk”… og sier: “Synd for dere!”

Så går jeg rundt og bærer mine nye plagg… med stolthet og som den største selvfølge!

Hilsen Charlotte



Legg gjerne igjen en kommentar: