I forrige uke ble verdensdagen for psykisk helse markert på ulike måter rundt om i landet. Dagen før, tok jeg meg selv på fersken da jeg kjørte til Meny for å kjøpe meg en plate med mørk sjokolade. Jeg hadde en tung dag og jeg  lå på sofaen da jeg tok nøklene i hånden og kjørte til butikken (uten sminke og med joggebuksa på). Jeg brydde meg lite om jeg skulle komme til å treffe noen. Jeg måtte bare ha sjokolade.

Den dagen…

Jeg kan, som blogger, ikke gå inn på alle de ulike medisinske årsakene til at folk trøstespiser. Men jeg kan være et eksempel for de som velger å lese. Et eksempel på en som har tydd til dette i perioder, og som fortsatt (som i forrige uke) smugspiser en sjokolade i sofakroken under dyna. Alene – uten noen som kan se meg.

Det antas at opp mot 75 % av alle overspisingsepisoder er forårsaket av underliggende emosjonelle konflikter (Medical News Staff , 2009). Likevel er det få som får tilbudt terapi eller andre intervensjoner som sikter på de følelsesmessige sidene ved problemet.

De som overspiser får ofte råd fra ernæringsfysiolog, preparater som demper appetitten eller slankeoperasjon dersom de er svært overvektige. Alle disse tiltakene angriper overspising som symptom, men dukker ikke under overflaten på problemet. Kilde: Webpsykologen.no

Mange av oss har vel også erfart (i hvert fall sett på film) at man tyr til iskrem og kaker når man for eksempel har kjærlighetssorg. Et klassisk eksempel på trøstespising.

Is, sjokolade, kjeks? En midlertidig lykkefølelse som man ofte tyr til for å trøste seg selv.

Som kursleder, treffer jeg mange som forteller om et lignende mønster. At man tyr til usunn mat og sjokolade, for å døyve på vonde følelser. Jeg pleier å si at jeg gjerne kan hjelpe med å finne bedre alternativer, men at terapien må skje en annen plass. Jeg  har ikke kompetanse til å hjelpe på den måten. Men jeg deler gjerne av min egenerfaring.

For det var faktisk slik, da jeg våknet “dagen derpå”, at jeg overhodet ikke følte meg noe bedre på grunn av sjokoladen. Dagen startet med 10 gode ord til meg selv før jeg gikk vekk fra speilet den morgenen. Jeg var fortsatt tung, sliten og kjente på en lett hodepine. Jeg hadde synlige ringer under øynene, og gikk med knallrosa lue på jobben for å lyse opp min egen hverdag. Jeg tok imot noen gode klemmer fra kolleger som forstod hvordan dagene mine var, og venner som responderte på snap – ville gjerne skrive gode ord da de lett kunne se at bildene ikke var som de pleier. Jeg er da heller ikke den som legger skjul på at livet kan ha sine opp og nedturer.

All godheten og støtten jeg mottok var bra, men den store sjokoladen jeg hadde spist – den hjalp overhodet ikke. Elefantfølelsen kom snikende på.

Elefantfølelsen på plass igjen!

Og hvor vil jeg hen? Jo: som jeg har skrevet og sagt utallige ganger på kurs og her i bloggen – så kan alle gå på en smell eller tre, og man må øve seg på å reise seg igjen. Det må også jeg.

Min erfaring er at trøstespising kun gir meg enda flere dårlige følelser. Skal jeg først spise en deilig sjokolade, så ønsker jeg av hele mitt hjerte at jeg heller kan glede meg over den og nyte den.

Tips – når man kjenner på tunge dager

Hentet ut fra mitt tidligere blogginnlegg som gikk på samme tema:

  • Finn alternativer med mindre kalorier i, som du kan trøstespise uten at du føler deg som en elefant etterpå. For eksempel knaske-gulrøtter og sukkererter.
  • Gå 10 minutter ut i verden, og tilbake igjen når du kjenner at du vil ty til noe godt (men ikke til butikken). Da får du endorfiner i stedet for tomme kalorier, og det er slettens ikke dumt når man føler seg nedstemt.
  • Tenke over hvordan du følte deg sist du overspiste snop eller mat, og hva det gjorde med deg.
  • Spør deg selv: “Hjelper dette?”. Forsøk å være så ærlig med deg selv som du kan!
  • Lag en deilig og sunn kyllingsuppe eller bak noen grove scones når venninnen eller kameraten din kommer på besøk, og si ifra at du ikke trenger is eller sjokolade. En ekte venn vil bli kjempeglad for å få servert kvelds når hun eller han skal være hobbypsykolog. Og kanskje blir du rost opp i skyene for dine kokeferdigheter samtidig? Dobbel glede!
  • Gjør så godt du kan, og går du på en smell så reis deg igjen med det samme! Ikke la det bli en tredagers-smell.

Les også: Å feie under teppet

En klem har en mye lenger langtidseffekt enn en sjokolade – det synes i hvert fall jeg!

Skulle ønske at det var litt mindre utfordrende å få hjelp mot også “lettere psykiske plager” i 2017. At litt flere av de som ønsker det, kunne fått bukt med de underliggende problemene gjennom terapi. Men når det faktisk ikke er slik – så tenker jeg at jeg gjerne for mine lesere, kan være et ansikt utad.

Hvis det hjelper en eneste person at også jeg kjenner på behovet for å trøstespise innimellom, og at dagene kan være tunge å komme seg gjennom iblant, så sier jeg det gjerne høyt. Også i denne sammenhengen har jeg erfart at det er lettere sammen – og at klemmene vanligvis ikke er veldig langt unna.

Og klemmen? Den er myyyye bedre enn all verdens sjokolade!

Hilsen Charlotte



Legg gjerne igjen en kommentar: