Er du som meg, og blir veldig påvirket av folkesnakk, forhåndsdømming og negative kommentarer? Trenger du mye heller at folk heier på deg i din prosess, eller når du har satt deg et mål?

Min Roede-kollega og gode venninne, Linda Schutz Schnelle, kom med denne gode og illustrerende fortellingen her en kveld, da vi møttes for å heie på hverandre:

En gjeng småfrosker, hadde samlet seg for å konkurrere med hverandre om å først nå til toppen av en stang. De var spennklare, og motivert fra topp til tå da de skulle blåse i gang konkurransen.

I starten – supermotivert og klar til å naile.

Mange tilskuere hadde samlet seg for å følge med og heie på froskene, men ingen trodde at de faktisk kom til å klare det. Publikum ropte: «Det er for krevende, de kommer ALDRI til å klare det, stangen er altfor høy…». Og froskene avbrøt en etter en. Til slutt var det bare én igjen.

En etter en, falt de av.

Han klatret høyere og høyere mens folkemengden ropte: «Du kommer aldri til å klare å nå helt opp, stangen er altfor høy. Det er umulig – du må bare gi opp!».

Men  frosken nådde til topps av stangen, han – til stor jubel for folkemengden. Alle flokket seg rundt ham etterpå for å høre hvordan han hadde klart det. Da viste det seg at frosken var døv. Han hadde ikke kunnet høre ropene fra tilskuerne!

Den DØVE frosken vant!

Da jeg var nyutdannet førskolelærer, begynte jeg å jobbe barnehage som pedagogisk leder på en småbarnsavdeling. Jeg var superklar for å gjøre avdelingen til verdens beste plass å være, og hadde mange ideer jeg ville prøve ut. Gleden og entusiasmen ble fort snudd til noe helt motsatt, da jeg av erfarne kolleger ble møtt av disse kommentarene:

Haha, ja det har vi prøvd tidligere. Det fungerer ikke i praksis!

Noen mennesker har også alltid en bedre måte å gjøre ting på. De har en enda bedre kakeoppskrift enn meg – eller de eier en mye raskere bil enn den jeg nettopp har kjøpt. Kanskje har de også den aller nyeste modellen av treningsjakken som jeg nettopp har snopt til halv pris, og som jeg er superstolt av.

Og min glede.. den blir mindre viktig. Imens jeg smiler og nikker, og later som at jeg ikke blir lei meg. Men jeg blir jo selvsagt det.

Det finnes noen giftige frosker også… som Panama frosken.

Slik er det også for mange av de kursdeltakerne jeg møter. De blir ikke heiet på, men menneskene de omgås har enten en bedre metode for å gå ned i vekt, eller så har de har selv gått på Roedekurs og gått opp igjen alle kiloene.

Innerst inne er de samme menneskene eller froskene, bittelitt redd for at den andre skal klare det – og sender giftige stikk i form av ironiske “LYKKE TIL”- utsagn, med uttrykk i ansiktet som peker i en helt annen retning. Den “giftige” frosken..

Vi har heldigvis mange “døve frosker” i Roede-familien. Dette er de som har kommet til toppen av stangen, som har gått på kurs helt til de var i mål, og som fremdeles har kronen på. De valgte å lytte til seg selv og de som heiet, og lærte seg å “snu det døve øret til”.

Tenk om det kunne vært slik:)

Vi velger vårt eget filter. Men det krever av oss, å la andre sine meninger og fordømmelse prelle av. Det tar gjerne tid, og kan koste noen tårer på veien. Og jeg vet at det ikke alltid er bare lett..

Hva andre mennesker, eller giftige frosker, tenker og mener om deg – det er i bunn og grunn deres eget problem. Noen velger likevel – å spy ut sin “gift” for å ønske å heve seg selv litt høyere opp. Mitt råd er å ikke la noen sette en stopper for dine drømmer og mål. Ha på “heia-filteret”, og ta sats mot det målet du har satt deg.

Og du? Ingenting er så deilig som det å klare noe –  som ingen trodde jeg skulle klare. Det blir nesten som en dobbelt seier, det! 

Hilsen Charlotte



Legg gjerne igjen en kommentar: