Selvfølelse. Som en slitt fille en dag, og som et blankpolert vindu den neste. Det er ikke alltid så lett å vite hva som gjør dagen min, men jeg vet at vekt og speil spiller en stor rolle. I mitt liv er det bare sånn!

Jeg har gått en tid nå, med noen få kilo som har sneket seg på over tid, etter at jeg sluttet å røyke fast for noen år siden. Det skulle vel ikke være noen kunst for en Roede-kursleder å holde kiloene unna, tenker kanskje du?

Ikke så mange som vet om hvor store komplekser jeg har. Venninnen min måtte “tvinge av meg” dette skjerfet, som jeg hadde utenpå kjolen for å skjule armene mine på vidden 17. mai.

Men, som jeg er veldig ærlig om på mine kurs, så er det ikke alltid lekende lett å holde kiloene unna for en kursleder heller. Man må kjempe, på lik linje med alle andre. Spesielt når det er faktorer “utenfor deg selv” som spiller inn.

Så jeg har gått jeg nå, i en lang periode, og kjent på hvordan disse kiloene forpester min ellers så fine hverdag. Klærne passer fortsatt, men de strammer gjerne litt mer enn før. Jeg føler meg fortsatt A4, som er det viktigste for meg, men jeg kjenner likevel ekstra godt på elefantfølelsen. Jeg kan se godt på bildene mine, at ansiktet mitt er rundere enn det var for ikke så lenge siden.

4 kilo er ikke så mye i den store sammenheng, men for meg er det mer enn nok. Og bringer frem mange følelser og tanker som jeg ikke vil ha! Det viser nødvendigvis ikke utenpå…

Hva tenker deltakerne mine?

Hvor troverdig blir jeg som kursleder og blogger?

Jeg har valgt å tenke at mine deltakere finner meg enda mer troverdig enn før. Og bekreftelsen på dette, har jeg fått flere ganger – av både kursdeltakere og lesere av bloggen min. Det er fint å vite at det er sånn livet er også for en kursleder. Jeg kjemper sammen med deltakerne mine. Ikke ved siden av!

Og selvfølelsen, den fikk seg en real opptur her om dagen da en av mine gode kolleger i Grete Roede sendte meg følgende melding på SNAP: “Jeg kunne ønske jeg var like vakker som deg!”.

Elefantfølelser og stramme BH`er ble i noen deilige minutter glemt. Like vakker som… meg?

Noen kunne faktisk ønske at de var like vakker som meg!

Så atter en gang.. kilo er ikke alt. Vi må ikke glemme, at vi er så uendelig mye mer. For en annen kan du være verdens vakreste, selv om du føler deg som en fillete fille og har lyst å kaste hele den forbaskede vekten rett i veggen. Sånn var det for meg denne dagen. Om ikke jeg var verdens vakreste for denne kollegaen, så var jeg i hvert fall vakker.

Og i disse dager.. kan jeg leve lenge på den!

Beste hilsen,
Charlotte



Legg gjerne igjen en kommentar: