Hva ser man ikke, av mennesker og situasjoner i løpet av en uke? Selv er jeg høyt og lavt, på fjell og i kroker, og treffer utallige mennesker på min vei.

Jeg jobber på treningsenteret Spenst Nesttun, noen dager i uken i – tillegg til mine andre jobber. Her har jeg en variert jobb, og gjør alt fra å stå i resepsjonen til å ligge på alle fire og vaske kondisjonsapparater. Jeg stortrives, og treffer mange fine mennesker som jeg slår av en prat med.

Viktig å ha et rent og innbydende treningssenter. Jeg gjør mitt aller beste noen timer i uken, for å bidra til dette.

Jeg har også, ved å fyke gjennom gangene med støvsugeren under armen, observert at svært mange eldre mennesker er ivrige på formiddagen på senteret. De ankommer med et smil, hilser på hverandre med et klapp på skulderen, og oppdaterer seg på hverandres helse og hverdag.

Er det noen de ikke har sett på senteret på en stund, forsøker de å finne ut hvordan det går med vedkommende.

Kjell Knudsen er et kjent fjes på dagtid, på treningssenteret Spenst Nesttun i Bergen.

En av mennene jeg kjapt la merke til, var Kjell Knudsen (57). Dette er en relativt ung mann med tanke på overskriften i innlegget, men jeg ønsker å ta med hans historie uansett. Han er nemlig et godt  forbilde, med tanke på å ikke legge seg ned og gi opp når helsen ikke lenger spiller på lag.

For imens jeg føk opp og ned trappene som en virvelvind (min kollega Bjarne sier det lukter svidd etter meg..), opplevde jeg at han stod på samme plass nederst i trappen og tøyde lenge. Etter en stund passerte jeg ham da han var på vei opp trappen, og inn i salen hvor han tok seg noen runder med stavgang. “Det er jammen imponerende å se hvor hardt du jobber!”, sa jeg til ham, og spurte om han ville bidra litt i innlegget mitt. Det ville han gjerne.

Den tidligere glassmakeren knakk lårhalsen i 2013, og fikk etter dette en infeksjon som gjorde at han ble sterkt redusert motorisk. “Jeg trener tre ganger i uken her på Spenst”, fortalte han. “Det er godt å ha noe å gå til, og her treffer jeg mange som jeg kjenner.”

Jeg fortalte ham om hvor imponert jeg var over ham, og hvor fint det er å se ham komme på senteret – gang etter gang. “Ja, jeg må fortsette å trene, hvis ikke stivnet jeg helt”, sa han – og fortsatte sin gåtur rundt i salen. Den samme salen, som 50 mennesker vanligvis står og og gir full gass på gruppetimene som er senere på dagen. Vi snakker kontraster.. men likevel er det en side av samme sak: Aktivitet ut fra det nivåen man kan prestere i.

Marit Rørbakken, treningsansvarlig på Spenst Nesttun

Tilbake til de eldre.

Marit Rørbakken, treningsansvarlig på senteret, sier følgende om satsingen og tilretteleggingen for de eldre:

Det er viktig for oss at ingen skal tenke at de er for gammel eller i for dårlig form til å trene på Spenst Nesttun. Trening vil hjelpe å gjøre dagligdagse gjøremål – som det å gå i trapper, reise seg, knyte skoene bære varer osv., enklere. Vi har derfor fokus på å ha et godt tilbud for seniorene våre, da med fokus på styrke, kondisjon balanse og bevegelighet. Alle elementene er viktige.

Vi vet at trening er ferskvare og vi vet at jo eldre man er jo fortere “forfaller” man om man ikke er aktiv. Det er selvfølgelig også et stort pluss at trening lysner humøret og kan forebygge depresjoner.

Vi tenker at det må være viktig for pensjonister i området å ha noe kjekt å gå til. Vi er derfor glade for å gå være både et treningsenter som ivaretar helse, men også en viktig og hyggelig sosial arena.

Seniorene er også store forbilder for oss litt yngre! De viser oss at vi aldri må gi opp og trene uansett hvilke store eller små utfordringer man møter på i livet.”

Les også: Styrketrening for god alderdom

Alle kan bevege seg litt!

Linn Wallmann er personlig trener på senteret, og leder forrykende timer der, til herlig og passende musikk for gruppen. Jeg snek meg inn for å ta noen bilder fra økten en dag, og da var gjengen i full shake til det svenske dansebandet Vikingarna sin hit “Blue Hawaii”.

Linn og gjengen i full shake!

Linn Wallmann sier følgende om Seniortrening

“Trening er viktig i alle faser i livet, vi trener for å bli gammel, og selv om man starter treningen som voksen vil helsefordelene være ekstremt mange! På Spenst har vi noen fantastiske forbilder, som stiller på trening alt fra 1-4 ganger i uken. Variasjonen mellom de er stor – men alle stiller som de er, og med de begrensningene de har.

De gjør det de klarer, og det holder i bøtter og spann.

Vi trener, synger litt , svinger oss litt og ler mye. Det er et fantastisk miljø hvor alle passer inn og er velkommen, og det er sosialt både under og etter treningene”.

Ivrig gjeng, i stappfull sal på Spenst Nesttun

Les også mitt tidligere innlegg: Yes – I can do it!

Og jeg kan bare si, at jeg bøyer meg i støvet. Når vi som er litt yngre og fortsatt i veldig god helsemessig form, finner all verdens unnskyldninger for å ikke trene.. så tenker jeg at vi har mye å lære av denne vidunderlige gjengen av seniorer som stiller på time etter time.

Jeg håper at jeg, når jeg kommer så langt, også blir å finne i kaffekroken etter å ha “tjoet” meg gjennom seniortrening sammen med en dyktig instruktør. Rød i fjeset – men med massevis av smilerynker som viser at jeg har hatt stor glede av trening gjennom hele livet. Man angrer så og si aldri på en treningsøkt. Det tror jeg heller ikke at denne gjengen gjør!

Hilsen Charlotte



Legg gjerne igjen en kommentar: