En dråpe nok?

Det var mandag morgen. Ny uke, og nye muligheter. Med et snev av elefant over seg, rullet hun seg over på siden av sengen, og tok et godt åndedrag før hun “bumpet seg” inn på badet. Hun følte seg tung i kroppen, og det var en “sånn dag”. Helgen hadde gått rett til pieses, og nå var alt bare ødelagt.

Når man føler seg som en elefant.

Snopfesten hadde begynt allerede fredag, sammen med happy family og gullrekka. Egentlig var de innom Europris for å kjøpe inn noe sommerstæsj, men etter å ha kastet lange blikk i retning helgetilbudet på smågodt,  klarte hun ikke å motstå. Det ble derfor gravd noe dypt blant både krokodiller og minthjerter, og posen ble lagt laaangt oppe i skapet når hun kom hjem. En liten stund i hvert fall.

Laaaangt oppi skapet med smågodtet, en i hvert fall for en liten stund.

Som dere sikkert har skjønt for lenge siden, så endt altså helgen opp med at hun ramlet utpå  så det sang i veggene. Det ble en haug kosemerker mer enn det hun hadde planlagt, og det kunne hun kjenne både i kropp og sinn. Hun plukket ned de siste restene av snopet hun hadde til overs etter helgen, og orket ikke forholde seg til antall kalorier hun måtte ha grafset i seg.

Hun kunne ikke beholde resten av snopet heller. Hun visste at hun ville være for svak når kvelden kom, og hun satte seg ned i sofaen etter en lang arbeidsdag og mye ettermiddagslogistikk. Hun måtte bare kvitte seg med restene!

Hva skal vi gjøre med restene?

AHA! Hun kom på en genial idé. Hun hadde tidligere tatt med seg rester på jobben, men det hadde heller ikke funket. Allerede til andre kaffekopp hadde hun røket utpå med en melkeplett eller tre. Videre hadde hun også forsøkt å kaste posen i bosset om morgenen, for så å finne seg selv letende etter røde hjerter på samme sted, litt utpå kveldingen. Snopet lå jo tross alt godt innpakket i en papirpose, og hun hadde ikke kastet noe annet oppi den samme posen.

Hun tok tak i Zalo flasken over vasken på kjøkkenet. En god sprut grønn såpe dekket hele det fargerike fellesskapet av vingummi og sjokolade, slik at det skulle bli HELT umulig å ta opp igjen noe som helst. Hun skammet seg litt innerst inne, men hun visste at her måtte hun være raus. En dråpe ville muligens ikke være nok…

Zalo kan brukes til mer enn bare å blåse bobler med.

Du skulle bare visst hvor mange som kjenner seg igjen i denne historien. Den herlige deltakeren min som røpet dette trikset for meg og gruppen for noen år siden, tok heldigvis seg selv så lite høytidelig at hun delte historien med smilet på plass og glimt i øyet. Til latter, og applaus etterpå.

Og svært mange har sukket lettet  ut etter å ha hørt denne historien. For da finnes det andre gærne mennesker der ute også. Man er ikke alene om å ha slike hemmeligheter, som vi vanligvis ikke tør stå frem og fortelle.

Så til deg som også drar på smilebåndet etter denne historien: Du er ikke alene. Du trenger ikke føle deg som den eneste desperate slikke-truten i verden, for det er du nemlig ikke. Det er alltid godt å ha noen man kan sammenligne seg med.

Hilsen Charlotte
Styremedlem i “Vi-som-bruker-Zalo-til- mer-enn-å-vaske-opp-med-Foreningen”.

Powered by Labrador CMS