Har du noen gang funnet en perfekt jeans, som sitter som den skal – og som samtidig føles komfortabel på? Jeg har hatt noen slike i mitt 40 år gamle liv, og noen av de kommer jeg til å huske for alltid.

Les innlegget: Medium-Large-Xlarge

Drømmebuksene slik de ligger opplinet i butikken.

Da jeg gikk på kurs første gangen etter at jeg hadde fått guttene mine, het kurslederen min Anlaug. Hun var en sprudlende kursleder, hjertelig tilstede i rommet – med kjappe replikker og noen velmente spark i baken når det passet seg. Kiloene begynte å gå av, og jeg nailet uke etter uke. Det var så deilig.

I denne perioden likte jeg svært godt å koble av med å gå på stadion og heie på Brann. Jeg kjøpte meg til og med egne sko med Brannlogo på – som jeg var så stolt av at jeg til og med gikk med de på jobb.. På H&M smeltet derfor mitt fotballhjerte, da jeg så at de hadde en stilig, knallrød bukse som en del av sortimentet denne våren. Jeg var fortsatt der at skjørt og høye heler var utenfor min komfort, så i den retningen så jeg ikke engang.

My kind of “Cheerleadershoes” – DEN gangen. (beklager litt dårlig kvalitet…)

Buksen fantes ikke i særlig store størrelser. Og for å si det slik, så passet jeg ikke inn i A4 størrelsene uansett. Men jeg klarte ikke å la denne buksen ligge,  så jeg dro kortet og tok med meg en litt for liten bukse hjem.

På kurset hos Anlaug fortalte jeg om denne episoden. Om hvor kjedelig det var å ikke kunne kjøpe klær i vanlige størrelser, og at jeg hadde kjøpt med meg en bukse hjem – som jeg nå skulle bruke som motivasjonsfaktor. Uten engang å vite om den ville se bra ut på.

Stoltheten var derfor stor, da jeg på siste kurskveld akkurat klarte å smette inn i den røde buksen. FOR EN FØLELSE! Jeg følte meg som en dronning. Og vet du hva? Den var faktisk ganske så fin på også!

12 år gammelt bilde fra den gangen jeg gikk på kurs hos Anlaug;) The Queen of red jeans!

Det beste av alt – det var at Anlaug la merke til antrekket mitt. Jeg kommer aldri til å glemme hennes entusiastiske reaksjon da hun så meg komme mot henne, for å gå på vekten.

Den røde buksen! Du har på den røde buksen!!

Det kunne like godt ha vært majestetisk bakgrunnsmusikk i lokalet, og den røde løperen den er jeg nesten sikker på at lå der. Utbrettet på gulvet slik at jeg kunne gå mine dronningskritt fra vekten, og bort til de andre deltakerne. Hvis ikke jeg muligens husker litt feil. Jeg kommer uansett aldri til å glemme hvor godt det føltes.

Og fast inventar på Brann stadion den våren: Charlotte i rød “føler-seg-bra-bukse”, toppet med Brann-sko og rød supporterjakke. Gullet skulle “hem”!

Ikke nummer en, ikke best av alle, men best i å komme meg inn i MIN drømmebukse.. i str. LARGE

Jeg vet at mange har slike drømmebuksen liggende inne i skapet, og at de savner å kunne gå med den. En jeans som de kanskje kjøpte før de gikk opp i vekt, og som har blitt for liten, men som ligger og venter på at kroppen skal komme i matchvekt igjen. Den blir et symbol på trivselsvekten.

Det finnes mange slags motivasjonsfaktorer, og dette kan også være en å bruke. Tør du å hente frem den litt for trange jeansen fra skapet – og sjekke ståa? Kanskje kan du prøve den en gang i uken, helt til den sitter som den skal? Jeg lover deg, det føles bare helt fantastisk den dagen du trygt kan gå med buksen. Uten at du må holde pusten til du blir blå i fjeset når du knepper igjen den siste knappen.

Motivasjon er ferskvare, og må jobbes med kontinuerlig. I dag er klesskapet et av mine viktigste motivasjonsfaktorer for å være i trivselsvekt. Jeg ønsker å kunne plukke hva som helst ut av skapet – og at plagget skal kunne brukes uten at jeg føler på “bulefølelsen”.

Hva er din motivasjonsfaktor?

Del gjerne i kommentarfeltet under, så kanskje noen får en boost av nettopp DIN opplevelse?

Hilsen Charlotte



Legg gjerne igjen en kommentar: