De fleste vet at når man tar frem kost og brett, så er det for å rydde. Når livet er tungt og man henger med hodet, må man av og til ta frem dette utstyret. Rydde litt, endre på noe og kanskje føle at tilværelsen blir bedre.

Av og til tyr jeg til godte-skålen eller til mat, dersom livet mitt er litt vanskelig.. eller når jeg kjenner på vonde følelser og trenger noe godt. Dette kalles trøstespising, og jeg er ikke alene om dette.

Klassisk tilbehør til kjærlighetssorg..

Grunnen til at jeg kvier meg litt til å skrive om dette temaet, er fordi det er litt tabubelagt – og det er litt farlig å bevege seg inn i, siden jeg ikke har noen medisinsk grunnlag å skrive ut fra. Men som før – så beveger jeg meg på et område som jeg har massevis av erfaring fra, og som jeg derfor har lov å sette ord på ut fra mitt ståsted.

Jeg er ikke redd for å dele av min erfaring. Den kan ingen ta ifra meg.

I skapet for å finne trøst, sa du?

Vi kjenner vel, de aller fleste av oss, til scenen fra innledningen til en av de populære Bridget Jones filmene: Bridget, i pysjbukse, med iskrem-skeien i hånden – imens hun synger for full has til sippelåten “All by myself“. Fantastisk innledning. Og vi kjenner oss igjen, mange av oss.

Mange med meg, har hatt eller har perioder der det svinger litt. Vi føler oss litt sånn  “meh”, og det eneste vi vil er å fylle gapet med is, sjokolade og krokodiller. Eller med god mat med masse ost og mye annet “forbudt” på. Gjerne i store mengder, og som kan gi oss en tilfredsstillelse, en følelse av trøst, for det fortjener vi jo. Ikke sant?

Og når vår aller beste venn kommer på besøk, er det veldig hyggelig. Hun eller han vet at du har det litt tungt om dagen, og tar med noe som vi kan kose oss skikkelig med sammen. Godt ment, altså. Så tar vi en god prat, imens iskrem og trøstekarameller spises mellom gråtebyene. Og papiret til karamellene gjemmes unna underveis, slik at vi ikke skal kunne se hvor mange vi faktisk har spist.

Kom igjen, dette har vi fortjent!

Les også: “Fortrengte kalorier”

Hvorfor vi gjør dette, er det som sagt ikke jeg som kan svare på – foruten det jeg har lært gjennom min egen erfaring og gjennom det jeg har lest om fenomenet. Det skrives at trøstespising er et middel for å døyve eller undertrykke følelser, og at sukker- og fettholdige matvarer øker produksjonen av lykkehormoner i kroppen.

Men de aller fleste kommer kjapt frem til at det kun funker der og da, og at man etterpå KUN føler seg mye mye verre – nemlig som en oppblåst elefant, som fyller hele sengen med valker. Godfølelsen altså!

Når man er ferdig med å trøstespise for kvelden..

Skikkelig nedtur. Og det baller på seg. For når vi våkner neste morgen, starter vi dagen med å føle oss enda mer “meh” enn når vi gikk og la oss kvelden før. Og sirkelen er i gang.

Les også: “Mindful eating”

Hva tenker du om å bli med sammen med meg, og bryte sirkelen? Her er noen tips fra meg – jeg oppfordrer deg til å forsøke å hjelpe deg selv ut av spiralen. Det er mye bedre å være der – syns i hvert fall jeg:)

Mine råd:

  • Finn alternativer med mindre kalorier i, som du kan trøstespise uten at du føler deg som en elefant etterpå. For eksempel knaske-gulrøtter og sukkererter.
  • Gå 10 minutter ut i verden, og tilbake igjen når du kjenner at du vil ty til noe godt. (Men ikke til butikken!!) Da får du endorfiner i stedet for tomme kalorier, og det er slettens ikke dumt når man føler seg nedstemt.
  • Tenke over hvordan du følte deg sist du overspiste snop eller mat, og hva det gjorde med deg.
  • Spør deg selv: “Hjelper dette?”. Forsøk å være så ærlig med deg selv som du kan!
  • Lag en deilig og sunn kyllingsuppe eller bak noen grove scones når venninnen eller kameraten din kommer på besøk, og si ifra at du ikke trenger is eller sjokolade. En ekte venn vil bli kjempeglad for å få servert kvelds når hun eller han skal være hobbypsykolog. Og kanskje blir du rost opp i skyene for dine kokeferdigheter samtidig? Dobbel glede:)
  • Gjør så godt du kan, og går du på en smell… så reis deg igjen med det samme! Ikke la det bli en tredagers-smell.

Å feie driten under teppet.. hjelper ikke i lengden!

Vi kjenner til begrepet “Å feie under teppet…”. Det er på en måte, litt det samme med trøstespising. Det vi spiser “når vi fortjener det”, eller når vi søker noe for å døyve vonde følelser – vil før eller senere “balle på seg” slik at vi sitter igjen med enda mer rot å hanskes med.

Nei takk, til elefanter og ekstra-valker i sengen ved leggetid. Ja takk til en god start på dagen, og til nye forsøk på å bryte ut av trøstespisesirkelen. Det er aldri for sent å snu, og man kan velge å snu en gang til – om det har gått galt.

Lykke til:)

Hilsen Charlotte

 

 

 



Legg gjerne igjen en kommentar: