Med mange minner i hodet, fra da guttene mine var små med strikkebunader og is rundt hele munnen, var det litt annerledes for meg å se frem mot 17. mai i år.

Jeg har allerede hatt noen 17. mai`er uten guttene mine, da jeg og eksmannen min har glede av å være sammen med de annethvert år. Dette året skulle de ikke være hos meg, så 17. mai ble rett og slett en dag der jeg hadde enormt med egentid til overs.

Jeg og min gode venninne Lene, har begge plutselig fått tenåringsgutter.

Som jeg delte med mine følgere på Facebook siden min “Roede – kursleder Charlotte Hagen”, er jeg selv i en liten justeringsprosess med tanke på noen kilo som har kommet på. Det var meldt strålende vær, og jeg bestemte meg derfor for å ta turen opp dit jeg trives aller best – og det er i fjellene.

Turen over vidden i Bergen er en lang, men ikke alt for krevende tur.

Jeg har alltid vært en person som gleder meg til at ting som skal skje. Jeg kan snakke om det i månedsvis, og i alle sammenhenger, om det er noe spesielt jeg skal gjøre. Så hopper jeg og klapper litt. Jeg elsker å leve.

Nydelig utsikt er jo ikke feil!

Så da venninnen min gjennom mange år, Lene, fikk høre “rykter” om planene mine, ble også hun giret på å være med. Plutselig hadde jeg turfølge også, og jeg gledet meg som en unge til å marsjere i takt med vår egen latter og synge 17. mai sanger tostemt, uten publikum på byfjellene i Bergen.

Man kan følge vardene hele veien over vidden. Det er en helt fantastisk tur!

Med en by full av bunadskledde mennesker, med tog der selveste statsministeren også deltok, med buekorps, flagg, korpsmusikk alt annet som hører festdagen til, var det ikke så veldig mange mennesker å treffe på vår vei over vidden denne morgenen. En og annen kar med flagg i sekken traff vi på, og vi ropte “HURRA” og gratulerte selvsagt de vi traff med dagen.

Hopper av glede på fjellet!

Da vi var kommet såpass langt ut på vidden at vi kom til en lun vegg der vi kunne skifte, kastet vi av av oss turklærne og byttet om til kjoler. Er det fest, så er det fest!

Huhei hvor det går!

Det ble mye latter og skrål fra to gode venninner, som for få år siden hadde fire gutter rundt oss hver gang vi møttes, som kranglet og løp rundt som turboknøtter, imens vi drømte om å få ti minutter i fred for å nyte kaffen vår. Samtidig som byen kokte av liv, hadde vi “the time of our lives” på byens tak.

Frisk luft, fred og kvalitetstid.

Det ble en allerledes, men fantastisk fin 17. mai formiddag for meg og venninnen min. Trimpoeng i søkk og kav (turen over vidden er 15 kilometer lang), deilig wraps og drikke i sekken (og DAIM med mintsmak, som vi delte broderlig – da venninne min gikk amokk i gjesnynsglede av denne limited edition utgaven av sjokoladen, før vi startet turen), og FRIHET.

Vi er så heldige! Vi har det så godt her i vårt fantastisk nydelige land. Å få valget mellom å delta i gledesrusen i byen, eller ta en tur sammen med en hjertevenn over vidden i Bergen, er et privilgium som jeg er så takknemlig for!

Vi har virkelig vunnet i lotto. Hver eneste morgen når vi våkner og trer ut av sengen, så vinner vi i lotto.

Glad og fri!

Selv om jeg savnet mine gutter på denne dagen, har jeg med årene blitt flink til å også tenke på at jeg selv skal nyte det jeg har mulighet til å gjøre når jeg er alene eller sammen med venner. Vêl vitende om at også de hadde det godt denne dagen, ble det derfor en god, men veldig annerledes 17. mai for meg i år.

For å toppe hele greien, laget vi like godt en liten sceanse på fjellet før vi tok turen ned igjen til byen i vårt hjerte. Resultatet kan du se her: De gærne har det godt!

Ønsker deg en fiiiin langhelg. Nyt friheten din!

Hilsen Charlotte

 



Legg gjerne igjen en kommentar: